Hvorfor lønner det seg å spare på varmtvannet?
Etter oppvarming av boligen er varmtvann det vi bruker mest strøm på hjemme. Det meste av dette brukes på badet. På oppdrag ser vi ofte at det er mange små vaner og gamle løsninger som til sammen koster mye. Rådene under er sortert etter hvor stort inngrep de krever. Begynn gjerne øverst – de første tiltakene kan du gjøre selv i dag.
Hvilke små tiltak kan du gjøre selv?
Bytt til sparedusj
Sparedusjen er det enkleste og billigste tiltaket med størst effekt, og den første vi anbefaler. En sparedusj slipper gjennom mindre vann, men blander inn luft eller former strålen slik at den fortsatt føles kraftig.
En sparedusj kan redusere vannforbruket med flere titalls liter per dusj sammenlignet med et vanlig dusjhode. Det betyr også mindre strøm til oppvarming av vannet.
– Kjøp heller en sparedusj av god kvalitet enn den billigste du finner. Blir strålen for svak, ender mange opp med å skru vannet på fullt eller bytte tilbake, og da er gevinsten borte, sier Espen Engmann, teknisk fagansvarlig i Rørkjøp.
Husk også å rengjøre dusjhodet jevnlig. Kalk tetter dysene og gir dårligere stråle. Folkehelseinstituttet anbefaler i tillegg å demontere og desinfisere dusjhoder og dusjslanger og å spyle gjennom dusjen med varmt vann jevnlig, for å redusere faren for legionella.
Sett strålesparer på kranene
En strålesparer, også kalt perlator, er et lite munnstykke som skrus på tuten på kranen. Den blander luft inn i vannet, så du får en jevn og fyldig stråle med mindre vann. Den koster lite, monteres på et par minutter og passer både på badet og kjøkkenet.
Stopp drypp og rennende toaletter
En kran som drypper, eller et toalett som renner hele tiden, blir over et helt år mange liter vann. Drypper det fra varmtvannssiden, betaler du også for å varme det opp. Legg et tørkepapir bak i toalettskålen: Blir det vått uten at du har spylt, renner det. Les mer om hvordan du håndterer en dryppende kran her.
Hvilke tiltak trenger du rørlegger til?
Termostatbatteri i dusjen
Med et termostatbatteri stiller du inn vanntemperaturen én gang, og så holder batteriet den stabil. Du slipper å justere mens vannet renner, og du sløser mindre varmtvann hver gang du dusjer. Termostaten sørger også for at vannet ikke blir for varmt. Det er en god sikkerhet, særlig hvis du har barn i huset.
Blandebatteri med kaldstart
Mange vanlige ettgrepsbatterier gir lunkent vann når hendelen står rett frem. Da tapper du varmtvann fra berederen hver gang du skyller en kopp eller vasker hendene. Et blandebatteri med kaldstart gir kaldt vann i midtstilling, og varmt vann bare når du faktisk ber om det.
– Dette er et av de tiltakene folk sjelden tenker på. Mange korte tappinger i løpet av en dag blir mye varmtvann som aldri kommer til nytte, sier Engmann.
Isolering av varmtvannsrør
Går varmtvannsrørene gjennom kalde rom som kjeller, krypkjeller eller bod, mister du varme på veien. Isolerer vi rørene, kommer varmtvannet raskere frem til kranen, og du slipper å la vannet renne mens du venter. Det gir også mindre varmetap fra rørene.
Smart styring av gulvvarmen på badet
Elektrisk gulvvarme på badet er ofte en større strømpost enn mange tror. Med en termostat med tidsstyring kan du senke temperaturen om natten og når ingen er hjemme. Senker du temperaturen noen grader, merker du det på strømregningen. Les mer om gulvvarme og radiatorer her.
Hvilke større oppgraderinger gir mest effekt?
Smart varmtvannsbereder
En smart varmtvannsbereder bruker ikke nødvendigvis mindre strøm, men kan redusere strømkostnadene ved å varme opp vannet når strømmen er billigst. Den kan også styres fra en app, for eksempel med feriemodus når du er bortreist. Skal du likevel bytte bereder, er det et naturlig tidspunkt å velge en smart modell. Les mer om hva du bør vite om smarte varmtvannsberedere.
Bytt ut en gammel bereder
En eldre bereder har ofte dårligere isolasjon og taper mer varme enn nye modeller, også når du ikke bruker varmtvann. Den har dessuten høyere risiko for lekkasje. Vi sjekker om berederen din bør skiftes ut, og hjelper deg med å finne riktig størrelse, slik at du verken varmer opp mer vann enn du trenger eller går tom midt i dusjen.
Varmepumpe for varmtvann
Vil du kutte strømforbruket til varmtvann skikkelig, er en varmtvannsvarmepumpe eller en luft-til-vann-varmepumpe det tiltaket som gir mest effekt. Den henter varme fra luften og bruker den til å varme opp vannet. Investeringen er større, men den kan lønne seg over tid, særlig i hus med høyt forbruk.
Sjekk om du kan få støtte
Enova gir støtte til flere energitiltak i boligen. Hvilke tiltak som gir støtte, og hvor mye du kan få, endrer seg. Sjekk derfor alltid gjeldende ordninger på enova.no før du bestemmer deg.
Bør du skru ned temperaturen på berederen?
Dette er et sparetips vi ofte hører, men som vi fraråder. Vannet i berederen skal holde minst 60 grader. Ifølge Folkehelseinstituttet etablerer eller formerer legionellabakterier seg ikke i vannsystemer som holder over 60 grader, mens de trives best mellom 20 og 50 grader. FHI peker også på at dusjer i hjemmet er den mest sannsynlige smittekilden for de fleste tilfellene som smittes i Norge.
– Våre fagfolk sier ifra når noe ikke er forsvarlig. Du sparer litt strøm på å skru ned berederen, men risikoen er ikke verdt det. Spar heller på mengden varmtvann du bruker, sier Engmann.
Når bør du ringe en rørlegger?
Sparedusj og strålesparere kan du fint montere selv. Ring oss heller når du vil bytte blandebatteri, isolere rør, få ny bereder eller vurdere varmepumpe. Det samme gjelder hvis du oppdager lekkasje, har en kran som drypper selv etter at du har skrudd den hardt igjen, eller er usikker på hvilken temperatur berederen din holder.
Vi går gjerne gjennom badet og varmtvannsløsningen din sammen med deg. Da får du en ærlig vurdering av hvilke tiltak som lønner seg i akkurat din bolig – og hvilke som ikke gjør det.
Ta kontakt med en Rørkjøp-rørlegger nær deg, så hjelper vi deg med å finne løsningen som passer.